Poesi om Martine

Martine er som en play stasjon tre
Hun skal spilles, beundres å bli leket med.
Med forskjellige kontroller og spill har leken ingen grenser
Men det er få gutter som kan holde hendene utenfor Martines genser.

Martine er ganske intern
Akkurat som skolepcens harddisk er ekstern.
Ellers er hun fjern
Som ett datavern

Dette er virkelig poesi uten frekvenser
Like kult som spill uten aldersgrenser